Læremidler i katalogen er ikke forhåndsgodkjent. Vil du ta i bruk et læremiddel? Les mer om hvordan her.
66 resultater
Praktisk matematikk, fellesfag for vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
Gym Unibok (LK20) er en lærebok i kroppsøving som dekker alle kompetansemålene i kroppsøving på vg1–vg3 til LK20. Uniboken er rikt illustrert med fotografier og illustrasjoner som viser elevene mange ulike aktivitet og øvelser.Gym Unibok (LK20) er den digitale utgaven av læreboka i et brukervennlig format som har verktøy som støtter opp under elevenes leseforståelse. Lisensen er gyldig i ett skoleår. Til læreverket følger det egne digitale ressurser med oppgaver, vieoer og aktiviteter, gymnos.cdu.no.Med Unibok er læreboka alltid tilgjengelig, og elevene kan lese boka på alle digitale flater – også mobil. Unibok er enkel å bruke og har flere gode verktøy gjør at eleven kan jobbe aktivt med lærestoffet rett i boka. Lærebokteksten er lest inn og ligger som lydfiler i uniboka. En egen tekst-til-tale-funksjon har høy pedagogisk verdi for lesesvake elever. Søkefunksjonen er god og tilgjengeliggjør fagstoffet for elevene når de skal løse oppgaver. Det er enkelt å notere og markere i teksten og sentrale fagbegreper er markert og har egne oppslag i teksten. Cappelen Damms bokmål og nynorsk ordbok er integrert i Gym Unibok.Når du har lisens og tilgang til boka, finner du den i «Mine unibøker» på unibok.no og under «Min side» på cdu.no. Lisensen gir tilgang til både bokmåls- og nynorskutgaven.
Filmserien «Snakk om håp» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet håp og fremtidstro. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. håpløshet, resignasjon, og nye begynnelser tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om håp og fremtidstro belyser følgende temaer: KORTVARIG HÅPLØSHET (Ved sykdom og kriser) Denne filmen handler om håp når livet ikke blir slik man hadde sett for seg. Noen ganger kan en diagnose, en krise eller en stor endring gjøre at fremtiden føles stengt, og håpet forsvinner. Filmen viser hvordan håpløshet ofte kommer i starten, når man tror at livet aldri kan bli normalt igjen. Over tid kan håp handle om å finne en ny måte å leve på, og om å oppdage at identiteten er større enn det som har skjedd. Håp betyr ikke alltid at alt blir som før, men at livet fortsatt kan romme mening, relasjoner og nye begynnelser. VEDVARENDE HÅPLØSHET (Når livssmerte varer lenge) Denne filmen handler om håpløshet slik den kan oppleves i depresjon. Når man har vært lenge i mørke tanker og håpløshet, kan det virke umulig å forestille seg at noe noen gang blir bedre. Filmen viser hvordan håpløshet ofte handler om utmattelse, tomhet og en følelse av at man ikke orker mer, snarere enn et ønske om å dø. Denne typen håpløshet kan legge seg som et nummende og beskyttende slør over andre vonde følelser, og er ofte et symptom mer enn problemet i seg selv. Veien ut handler derfor ofte om å få hjelp til å nærme seg den emosjonelle smerten som ligger under, i stedet for å stå alene i håpløsheten. I slike perioder kan støtte fra en trygg voksen være avgjørende, ikke gjennom raske løsninger, men gjennom tilstedeværelse og det å tørre å bli værende sammen med noen som ikke har det bra. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvordan håp noen ganger begynner med at noen blir sittende igjen i mørket sammen med deg. FRA HÅPLØSHET TIL HÅP (Å våge å starte på nytt) Denne filmen handler om en type håpløshet som er sunn. Noen ganger holder vi fast i håpet om at noe skal bli som før; at en person kommer tilbake, at en situasjon skal endre seg, eller at smerten skal forsvinne raskt. Når vi klamrer oss til et håp som ikke lenger er realistisk, kan det gjøre sorgen og ventingen enda tyngre. Filmen viser at det å gi slipp ikke betyr å gi opp, men å begynne å frigjøre seg fra noe som gjør vondt å holde fast i. Å slippe taket kan åpne for ro, selvrespekt og et nytt håp, et håp som handler om veien videre, ikke om å gå tilbake EKSTENSIELT HÅP (Å finne håp i noe større enn seg selv) Denne filmen handler om eksistensielt håp: håp som ikke først og fremst kommer fra prestasjon, kontroll eller at ting løser seg raskt, men fra opplevelsen av at livet kan romme noe større enn det man klarer alene. Mange ungdommer kan kjenne seg slitne av å måtte bære alt selv, og kan lengte etter mening, trøst eller et anker utenfor egne ressurser. Filmen viser hvordan håp noen ganger kan finnes i fellesskap, natur, musikk, tro, eller bare i følelsen av at man ikke står helt alene i verden. Eksistensielt håp handler ikke om å ha sikre svar, men om å våge å håpe litt, selv når man ikke vet helt hva man tror. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvor mennesker kan finne støtte og mening når livet føles tungt, og hvordan håp kan vokse frem gjennom ro, tilstedeværelse og noe som bærer. Serien om håp er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
Filmserien «Snakk om stress» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet press og stress. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som perfeksjonisme, people-pleacing, sammenligning og SoMe tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om press og stress belyser følgende temaer: RELASJONELT STRESS (People-pleasing - Om å ville gjøre alle fornøyde) Denne filmen handler om relasjonelt stress, der ungdom kan drives av et sterkt behov for å være til hjelp og ikke skuffe andre. Stresset handler ikke bare om å ha for mye å gjøre, men om manglende grensesetting og selvomsorg, kombinert med høy indre ansvarsfølelse og høye forventninger til seg selv. Dårlig samvittighet kan oppstå selv uten at noen klandrer en direkte, og oppleves ofte som selvpålagt. Samtidig kan denne samvittigheten henge sammen med at ungdommen har ressurser og kvaliteter som omgivelsene verdsetter og forsterker positivt. Over tid kan det da kjennes som om egen verdi ligger i å alltid levere på disse kvalitetene, og som om andre blir skuffet dersom man ikke gjør det. Når egne behov settes til side over tid, kan kroppen bli et sted der stress og behov for kontroll forsøkes regulert, for eksempel gjennom høyt eller lavt matinntak, trening, rus eller sterk overopptatthet av skole og prestasjon. Filmen belyser hvordan omsorg for andre i noen tilfeller kan gå på bekostning av omsorg for seg selv. PRESTASJONSPRESS (Perfeksjonisme og frykt for å mislykkes) Denne filmen handler om perfeksjonisme hos ungdom, der høye indre krav, frykt for å gjøre feil og behov for kontroll driver stresset. Stresset kan oppleves som nyttig og motiverende, og henger ofte sammen med ambisjoner, ansvar og ønske om å lykkes. Over tid kan dette føre til konstant indre beredskap, selvkritikk og belastning på både kropp og psyke. Filmen viser hvordan perfeksjonisme kan komme til uttrykk på flere arenaer, som skole, trening, kosthold og fritid. Den inviterer til refleksjon rundt å ta pauser, «bra nok», og hvordan man kan fange opp tidlige varselsignaler før stresset blir helseskadelig. SAMMENLIGNINGS-STRESS (Sosiale medier og følelsen av aldri å være god nok) Denne filmen handler om sammenligningsstress, der ungdom kontinuerlig vurderer egen verdi opp mot andres liv, prestasjoner og utseende, ofte forsterket av sosiale medier. Stresset er indre og vedvarende, og kjennetegnes av utilstrekkelighet, tankekjør og en følelse av å aldri være «nok». Filmen viser hvordan scrolling og sammenligning kan skape uro, tomhet og behov for regulering, for eksempel gjennom overspising eller andre strategier for å dempe ubehag. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvordan sosiale medier påvirker selvbilde, relasjoner og psykisk helse over tid. UTBRENTHET (Når stress og press varer for lenge) Denne filmen handler om langvarig stress som har gått over i utmattelse og utbrenthet. Hos mange ungdommer bygger press seg opp over tid gjennom skolekrav, forventninger, relasjoner og belastninger hjemme, helt til kroppen til slutt sier stopp. Når stresset varer lenge, kan man oppleve tomhet, fravær, søvnproblemer og en følelse av å ikke orke mer, selv om man egentlig ønsker å fungere. Filmen viser at utbrenthet ikke handler om latskap, men om et nervesystem som har vært i beredskap for lenge. Samtidig peker den forsiktig mot at små, enkle ting – som bevegelse, frisk luft og støtte fra andre – kan være første steg mot å hente seg inn igjen. Serien om stress er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
Digital lærerressurs som supplerer og utvider boken. Her får du forslag til årsplan, filmer, oversikt over forsøk, illustrasjoner, kobling til AR app'en som man kan laste ned på sin telefon. I tillegg får du tips til en variert undervisning med aktivt klasserom.Den digitale ressursen kjøpes som enkeltlisenser til hver lærer, tilgangen gjelder for ett skoleår av gangen.
I henhold til GDPR-regelverket
Filmserien «Snakk om kjærlighet» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet omsorg, empati og medfølelse. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. vennskap, utenforskap og mobbing tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om empati og kjærlighet belyser følgende temaer: FORELSKELSE Denne filmen handler om forelskelse og at det kan være skummelt å vise hva man føler. Den belyser også smerten som kan oppstå når man blir avvist av den man er forelsket i. SKEIV KJÆRLIGHET Denne filmen handler om å finne ut hvem man er seksuelt tiltrukket av og skeiv kjærlighet. Noen ganger kan det føles forvirrende og usikkert. MEDFØLELSE Denne filmen handler om å stille opp for andre, om å bry seg og være et godt medmenneske. Spesielt det å kunne stille opp for andre når de har det vanskelig og skammer seg over noe SELVMEDFØLELSE Denne filmen handler om å kunne gi seg selv egenomsorg, spesielt når man føler seg ensom eller mislykket Serien om kjærlighet er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
Filmserien «Snakk om skam» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet skyld og skam. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bl.a. identitet, selvfølelse og ansvar tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om skyld og skam belyser følgende temaer: SKYLD (Når man har gjort noe galt) Denne filmen handler om skyldfølelse – og om forskjellen mellom skyld og skam. Skyld handler om handling: Jeg gjorde noe dumt. Skam handler om identitet: Jeg er dum. Skyld kan være en sunn og viktig følelse. Den hjelper oss å ta ansvar, si unnskyld og reparere relasjoner når vi har såret noen. Skyld viser at vi bryr oss om andre og om fellesskapet vi er en del av. Men hvis skyld får utvikle seg til en følelse av at jeg er feil som person, kan den begynne å spise av selvfølelsen. Da handler det ikke lenger om det vi gjorde, men om hvem vi tror vi er. Filmen inviterer til refleksjon rundt forskjellen på å gjøre en feil og å være feil – og minner oss om at vår verdi ikke forsvinner selv om vi dummer oss ut. SKAM FRA FORTIDEN (Når gamle sår trigges) Denne filmen handler om skam som sniker seg inn som følge av vonde erfaringer fra fortiden. En følelse av å være feil, stygg, for mye eller ikke god nok, som ofte har røtter i tidligere erfaringer. Gammel skam kan trigges i situasjoner som egentlig er helt vanlige, men kroppen reagerer som om man er tilbake i noe vondt fra før. Det kan handle om tidligere mobbing, kommentarer om kropp, sammenligning med søsken, eller følelsen av aldri å strekke til. Når gammel skam aktiveres, handler det sjelden om det som faktisk skjer her og nå. Det handler om et gammelt sår som fortsatt påvirker selvfølelsen. Filmen inviterer til refleksjon rundt hva som gir et menneske verdi, og om verdien vår kan være større enn kropp, prestasjon og andres kommentarer. SKAM OG SELVKRITIKK (Når identiteten får en knekk) Denne filmen handler om problematisk skam og en skampreget identitet. Det betyr at skammen ikke bare handler om en enkelt hendelse, eller om noe vi gjorde, men om hvem vi opplever at vi er. Når en følelse aktiveres i oss, prøver vi alltid å forstå den og skape mening. Ved sterk, problematisk skam blir meningsdannelsen ofte noe i retning av: «Det må være noe grunnleggende feil med meg.» Selvkritikken springer ofte ut av skamfølelsen, men den bidrar også til å forsterke og opprettholde skammen over tid. Når vi hører at noen er svært selvkritiske, kan det derfor være et tegn på at skam er aktivert. For noen blir skammen så omfattende at den gradvis blir en del av identiteten. Den indre kritikeren kan i slike tilfeller være en internalisert stemme fra tidligere erfaringer, som en kritisk forelder, mobbere eller andre som har gitt negative budskap om hvem man er. Når vi skammer oss, får vi ofte lyst til å synke ned i jorden og forsvinne. Å STÅ OPP MOT SELVKRITIKEREN (Veien tilbake til en trygg identitet) Denne filmen handler om problematisk skam, skampreget identitet og hvordan vi kan finne veien tilbake til en trygg identitet via å stå opp mot den indre kritikeren og praktisere selvmedfølelse. For at vi skal føle oss trygge i oss selv, trenger vi å føle aksept for den vi er. En person som skammer seg trenger aksept, validering og normalisering. Filmserien om skam er er del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
I henhold til GDPR-regelverket
Campus Matte er utviklet til Kunnskapsløftet 2020 med vekt på dybdelæring og tilpasset opplæring. Dette er et komplett læreverk som inneholder teori, nivådifferensierte oppgaver, prøver og aktiviteter til klasserommet. God matematikkundervisning handler om å gjøre rett ting på rett sted. Omvendt undervisning hvor elevene lærer teori ved hjelp av videoleksjoner hjemme, frigjør verdifull tid i klasserommet. Refleksjon over egen læringsprosess er et sentralt punkt i Kunnskapsløftet 2020. Derfor er egenvurdering inkludert i hver leksjon, slik at eleven får et bevisst forhold til egen læring. Gode læringsdata gir lærer full oversikt og elever tilpasset innhold til sitt nivå slik at det er enkelt å gi alle elevene et løft i matematikk.
Intertekst påbygging vg3 er skriven til læreplanrevisjon LK20. Boka dekker norsk for påbygging til generell studiekompetanse. I denne boka får du trinn-for-trinn-hjelp med alt frå skriftlege til munnlege problemstillingar, i tillegg til litterære og språklege sider ved faget. Dei tverrfaglege emna er ivaretatt, med djupnelæring som hovudtanke. Boka inneheld ei omfattande tekstsamling. I nettressursen finn du gode verktøy for å jobbe vidare med skriving, lesing og munnlege ferdigheiter.
I Senit Bokstøtte kan du som lærer sette sammen ressurser til egne undervisningsopplegg og dele med enkeltelever, hele klassen eller kolleger som underviser i samme fag.I Senit Bokstøtte finner du: Forslag til årsplanKapittelprøverFigurer og bilderForsker-Frederic-filmerInnledning til kapitleneDiskusjonerProgrammeringPå tvers: Bærekraftig utviklingDersom du har tilgang til Fagrom har du ikke behov for Bokstøtte. Bokstøtte er gratis og åpent tilgjengelig for deg og elevene dine ved innlogging med Feide-bruker.
Viser 12 av 66 resultater